 Nesten fullmåne, 21/2 2005. 8" Meade LX90 teleskop og Meade LPI kamera, ubehandlet enkeltbilde. Det runde mørke området er Mare Crisium, Farenes hav. De store mørke områdene nederst er til venstre Mare Tranquilitatis, Stillhetens hav, og til høyre Mare Fecunditatis, Fruktbarhetens hav. Det markerte krateret med stråler, mellom havene, er Proclus, 28 km i diameter. |
 Det store mørke området er Mare Imbrium, Regnhavet, med en stor rund bukt til venstre: Sinus Iridium, Regnbuebukten. Det store runde mørke krateret rett over Mare Imbrium er Platon, 109 km i diameter. Ovenfor Platon er Mare Frigoris, Kuldens hav. Til høyre for Platon er fjellområdet Montes Alpes, som gjennomskjæres av Vallis Alpes, Alpedalen, på skrå opp mot høyre, lite synlig i denne belysningen. I øverste høyre hjørne er krateret Aristoteles, 87 km i diameter. Til venstre for Aristoteles, ut for enden av Vallis Alpes, er flere krater oppkalt etter Grønlands apostel Hans Egede (1686-1758). Mest markert av dem, ganske hvitt, er Egede A, 13 km i diameter. |
 Det store krateret er Kopernikus, 93 km i diameter. Det markerte hvite krateret nær venstre bildekant er Aristark, 40 km. Like over Kopernikus, mot venstre, er Montes Carpatus, lite markerte i slik belysning, og i øverste høyre hjørne er enden på Montes Apenninus, med Mare Imbrium til venstre. Oceanus Procellarum, Stormenes osean, er til venstre i bildet. |
 Oceanus Procellarum, Stormenes osean, dominerer bildet, oppe til venstre. Det runde Mare Humorum, Fuktighetens hav (ikke Humorens hav). er nede til høyre, Mare Cognitum, Kunnskapens hav, er øverst til høyre. Det store krateret over og litt til venstre for Mare Humorum er Gassendi, 101 km i diameter. Det mørke runde krateret til venstre for Gassendi heter Billy, 45 km. Like til venstre og litt opp for Billy er Hansteen, 44 km, etter Christopher Hansteen (1784-1873). |
 Krateret Tycho, 102 km i diameter, med stråler i alle retninger. Nederst til venstre det merkelige avlange dobbeltkrateret Schiller, 180 km langt. Til høyre for Schiller er to store krater, først Scheiner, 110 km, og så Blancanus, 117 km i diameter. |
 |
 Det store krateret til venstre for Schiller er Schickard, 206 km i diameter. Et enda større krater, fullt av mindre kratere, er Bailly, 287 km i diameter, helt på randen av Månen, til høyre. |